Hvor mange lærere trenger vi i en skoleklasse?

Leserinnlegg i Fredrikstad blad 1.September 2017

Arbeiderpartiet skal ansette 3000 flere lærere og innføre en minimum norm for lærertetthet på kommunenivå.

I Norge har vi over 3000 grunnskoler, Arbeiderpartiet sin satsning er én lærer mer pr skole i snitt. Det er ca 60.000 elever i grunnskolen i hvert årstrinn og hvis vi antar at klassestørrelsen er på 25 elever betyr det at vi har ca 2.400 førsteklasser rundt i landet. Hvis Arbeiderpartiet med de yngste elevene mener de i 1. til 3. klasse, så er behovet 7.200 lærere hvis målet er én lærer til pr klasse de første årene.

Høyre ønsker også flere lærere, men vi setter krav til kompetanse til de ekstra lærerkreftene som skal inn i skolen, slik at disse blir i stand til å gjøre en forskjell. Høyre satser på skolen, men ikke ved å vedta urealistiske minstenormer for lærertetthet.

I ny digitaliseringsstrategi for grunnskolen som ble presentert 25. august, vil noe av behovet for individuell tilpasning og oppfølging gjøres ved klok bruk av teknologi. Ved å bruke teknologi i skolen på en riktig og god måte vil lærerne bli bedre i stand til å undervise. Lærerne vil få frigjort mer tid til å hjelpe de elevene som trenger ekstra hjelp og veiledning.

Ved riktig bruk av teknologi vil elevene få bedre mestringsfølelse og med mestringsfølelsen kommer forhåpentligvis også lysten til å lære mer. I Høyre har vi høye ambisjoner for hver enkelt elev.

Det er behov for en større grad av fleksibilitet i hvordan lærerressursene brukes, å vedta en minstenorm er ikke veien å gå. I noen klasser og i noen fag vil behovet kanskje være fire-fem lærere, i andre fag og sammenhenger kan kanskje en lærer undervise flere klasser.

Vi trenger større grad av indivduell tilpasning, og da vil ikke kommunuale minimumsnormer løse problemet.

Skal vi utnytte ressursene i skolen bedre, trenger vi en ny tilnærming til lærertettet og hvordan lærerkreftene utnyttes. Vi trenger større grad av indivduell tilpasning, og da vil ikke kommunuale minimumsnormer løse problemet.

Ved forrige kommunevalg foreslo Fredrikstad Høyre å etablere en gruppe med ressurslærere som var tilgjengelige for alle skolene i Fredrikstad, målet var at disse ekstra lærerne kunne rykke ut for å hjelpe elever som sliter med grunnleggende kunnskaper i en kortere periode. Det er en frustrasjon hos noen lærere at de ikke har tilgang til ressurser og verktøy for å hjelpe de elever som ville greid seg helt utmerket, med litt ekstra hjelp en kort periode.

  • I Høyre har vi et mer individuelt fokus, hvor det er viktig å ivareta den enkeltes individuelle behov. Hvis alle skal med, må vi fokusere på individet.
  • Hvis du er opptatt av en skole som ønsker at hver enkelt elev skal ha like muligheter og kunne lykkes i skolen, bør du stemme Høyre.
  • Hvis du ønsker at våre barn skal være best mulig forberedt på fremtiden og yrkeslivet må du stemme Høyre.
Advertisements

Politikk er balansekunst

Leserinnlegg i Fredrikstad blad 8.September 2017

Politikk er en kontinuerlig vurdering av hvilke virkemidler som skal til for å nå de mål og visjoner vi har for vårt samfunn. Vi vet at Norge er en del av verden og det er mange hensyn å ta, og alt henger sammen med alt. Vi trenger et sterkt militære for å kunne hevde vår suverenitet. Vi trenger et sterkt politi slik at vi alle kan være trygge i hverdagen. Vi trenger effektiv infrastruktur slik at alle kan komme seg på jobb, og næringslivet kan levere varer og tjenester. Vi trenger et godt helsevesen som gjør sitt beste for å holde oss friske, og som hjelper oss hvis vi blir syke. Vi trenger gode sosiale ordninger og hjelpesystemer for de som faller utenfor. Vi trenger gode skoler slik at vi alle er godt forberedt på fremtiden. Vi trenger universiteter og forskning slik at vi kan utvikle nye produkter vi kan leve av i fremtiden. Vi trenger et sterkt landbruk og levende bygder. Miljø er viktig i forhold til hvordan vi forvalter våre naturressurser og hva vi etterlater til fremtidige generasjoner.

Alt henger sammen med alt. Vi har alle forskjellige politiske gravitasjonspunkter for hva vi mener er viktig for å sikre et godt fremtidig samfunn. Mitt gravitasjonspunkt er skole, utdanning og forskning. Uten en skikkelig satsning på skole, utdanning og forskning vil vi oppleve at andre land vil levere produkter med mer innebygget kunnskap, de vil kjøpe produkter med mer innebygget kunnskap fra land som satser mer på skole og utdanning. Når det skjer vil våre lønninger og levestandard bli bestemt av land i Asia og Afrika. Den politiske balansekunsten er å innse at alt henger sammen med alt, og at alle avgjørelser som tas må prioriteres i forhold til andre behov. Hvis vi glemmer at alt henger sammen med alt og kun fokuserer på enkeltsaker, kan vi være sikre på at det samfunnet vi får i fremtiden vil være et samfunn ingen ønsker.

I Norge har vi heldigvis to partier (Høyre og Arbeiderpartiet) som gjør sitt beste for å ha et balansert syn på hvordan forskjellige valg og prioriteringer påvirker hverandre. De to partiene har forskjellig ideologi som utgangspunkt i de prioriteringene som gjøres. Ideologisk er forskjellen mellom disse partiene ganske stor, i praktisk politikk er forskjellene mindre.

Jeg mener at Arbeiderpartiet sitt ideologiske perspektiv er godt beskrevet i deres slagord «Alle skal med». Bak slagordet «Alle skal med» ligger det en idé om at de i Arbeiderpartiet ved best – du skal med – selv om du ikke vil. Arbeiderpartiet vet hva som er best for deg, derfor skal du med.

Høyre sin politikk er for individuell frihet, vi tror på individet. Høyre ønsker at alle skal kunne lykkes, hvor det skal være mulig å ta sjanser. Skal vår sosialdemokratiske modell være bærekraftig i fremtiden, må vi legge til rette for at flere kan ta sjanser, vi må legge til rette for at flere kan lykkes. Vi må få flere virkemidler som gjøre det mulig å komme opp med ny industri som sikrer arbeidsplasser. Bedrifter må få muligheten til å lykkes, de som skaper nye arbeidsplasser må belønnes – ikke straffes, og alle skal bidra til fellesskapet.

Det er gjennom arbeidsplasser i privat sektor at samfunnet får penger til å opprettholde vår sosialdemokratiske modell. Vår sosialdemokratiske modell vil ikke overleve uten nyskapning, uten etablering av nye arbeidsplasser, uten at noen tar sjansen på å etablere nye virksomheter og kanskje lykkes.

Uten inntekter til staten, vil vi ikke kunne satse på skole, utdanning og forskning. Uten inntekter til staten får vi ikke penger til å prioritere helse, justis, veier, tog, skole, landbruk, velferd og alt annet viktig.

Valg de ansvarlige partiene tar, må gjøres opp mot behovene til alle sektorer.

Det er enklere for de mindre partiene som ikke trenger å være ansvarsfulle. De partiene som kun har én sak, som de alltid bruker som argument uansett hva som diskuteres, uansett hva utfordringen er. Disse partiene trenger ikke ta hensyn til at alt henger sammen med alt, de trenger ikke ta hensyn til helheten og kompleksiteten i samfunnet. Vi som bor i Norge, vi vet at vi er en del av verden, vi vet at samfunnet er komplekst. Vi kan ikke la fokuset på enkeltsaker avgjøre vår fremtid. Som velgere har vi et ansvar, på samme måte som de store partiene har et ansvar.

Som individer lever vi komplekse liv, vi forholder oss til alle aspekter av samfunnet, vi mottar tjenester fra stat, kommune og private, vi utfører våre plikter. Vi reiser ut i verden, vi har en velferdsmodell og et utdanningssystem andre misunner oss.

Som individ er vi ikke bare påvirket av familieverdier, miljø, sentralisering, forsvaret, innvandring eller flyplassen på Rygge. Vi må spørre oss, hva skjer om jeg stemmer på et parti som kun er opptatt av en ting?

Mange i USA og Storbritannia opplever nå hva det betyr å stemme på de som kun er opptatt av noen få saker.

Din stemme betyr noe. Godt valg.

Ser LO/Ap forskjell på god profitt og dårlig profitt?

Leserinnlegg i Fredrikstad blad som tilsvar til Velferd uten profitt er best for ansatte og samfunnet

Det er ting som tyder på at Hege Dubec ikke har lest mitt innlegg om Veiprofitører og velferdsprofitører, det er mulig hun har lest innlegget og så projiserte Arbeiderpartiet sin forståelse av profitt inn i det jeg skriver. Les Hege Dubecs innlegg her.

Jeg har ikke nevnt lønn en eneste gang, det er du som implisitt hevder at den eneste måten å ta ut profitt på er ved å ha lavere lønner, jeg på den andre siden hevder at det er mulig å utvikle tjenester gjennom innovasjon og at dette er måten vi vil få bedre tjenester på. Jeg hevder at private har en motivasjon gjennom profitt til å innovere mer.

I følge dagens Aftenposten (2018-08-29) kan det virke som om tallene Hege Dubec kommer med om lønnsforskjeller kanskje er mer nyansert enn at det bør brukes som hovedargument mot innovasjon og bruk av private tjenesteleverandører. Det er en selvfølge at ansatte, uansett hvor de jobber skal ha anstendig lønn og arbeidsvilkår, dette må være selvfølgelige krav kommunen stiller når de kjøper inn tjenester.

Jeg beklager hvis mitt hovedpoeng ikke var klart nok uttrykt.

Mange private som utfører tjenester for kommunen i dag for våre skattepenger driver med profitt som formål. Som bygging og vedlikehold av veier, bygninger, osv. Det er ikke forskjell på skattepengene om de brukes til å pleie syke, eller om de brukes til å bygge veier. Det bør da heller ikke være noen forskjell på om det er profitt hos de som pleier syke, eller om det er profitt for de som bygger veier. Kilden til profitten vil uansett være dine og mine skattepenger. Eller er det slik at LO/Ap har forskjellige skattepenger avhengig av hva de brukes til? Eller er det i LO/Ap sin verden forskjell på profitt, god profitt og dårlig profitt?

Som konklusjonen må svaret bli at hvis du er opptatt av at skattepengene skal brukes til å gi best mulige tjenester, bør du stemme Høyre, og kommunen må bli flinkere til å sette krav til dem som leverer tjenestene.

Veiprofitører og velferdsprofitører

Leserinnlegg i Fredrikstad blad 23.August

Tilsvar fra Arbeiderpartiet: Velferd uten profitt er best for ansatte og samfunnet

Mitt tilsvar til Arbeiderpartiet:
——

Et søk på Google etter «velferdsprofitører» gir over 15.000 treff – så mange har ment mye om de som søker profitt i utføringen av oppgaver det offentlige trenger hjelp til. Ett av hovedargumentene fra venstresiden er at alle skattepengene skal gå til utførelse av selve tjenesten og ikke gi overskudd til dem som leverer tjenestene kommunen trenger hjelp til å løse.

Når aktører innen rus, helse, omsorg og utdanning tjener penger, så betraktes det av noen sentrale myndighetspersoner som noe kriminelt, hvor det å tjene penger på lovlig virksomhet skal etterforskes av Økokrim.

Det å tjene penger på å levere tjenester til kommuner er ikke noe nytt, de som bygger og vedlikeholder veier, kommunale bygninger, gjør renhold osv. har tjent penger lenge. Å ha som mål å tjene penger på å levere en tjeneste, er egentlig en god ting. Ønsket om å levere en tjeneste mer effektivt, med høyere kvalitet, eller på nye innovative måter, er drivende for all utvikling. Uten ønsket om mer effektivitet, å levere tjenester på nye måter, eller med høyere kvalitet, hadde vi ikke hatt konkurranse. Uten ønske om profitt ville vi ikke hatt noen utvikling, vårt samfunn ville stått stille.

Gjennom konkurranse og ønsket om å levere mer effektive tjenester oppnår vi en innovasjonsbasert utvikling. Hvis det er konkurranse om å levere tjenester under like forutsetninger, bør kjøperen av tjenestene kjøpe fra den leverandøren som leverer tjenestene med høyest kvalitet, som gir den beste opplevelsen, eller leverer den beste opplevelsen til brukeren.

Hvis en leverandør ikke er like god som en annen, må denne utvikle seg hvis ikke den vil gå konkurs.

Hvis en leverandør ikke er like god som en annen, må denne utvikle seg hvis ikke den vil gå konkurs. Kommunene bør kjøpe tjenester av dem som kan levere den beste kvaliteten, den beste løsningen, den beste opplevelsen uavhengig om det er en kommunal leverandør eller en privat. Hvis en virksomhet ikke innoverer, eller kontinuerlig videreutvikler sine tjenester slik at disse er de beste eller kan konkurrere med de beste, bør virksomheten kanskje legges ned og gjøre noe annet?

Ville vi fått bedre pleie og omsorg, bedre skoler og utdanning om det hadde vært større fokus på profitt, hva om kommunene hadde ønsket profitt og innovasjon velkommen?

Hva om de som kjøper tjenestene hadde vært gode og kompetente innkjøpere, hva om kommunene som kjøper tjenester hadde fokusert på objektive krav til kvalitet og hvordan tjenestene leveres uavhengig av om tjenestene leveres av noen som har profitt formål. Fokuset må være kvaliteten på de kommunale oppgavene og tjenestene, kommunen bør bruke tid på å følge opp leverandørene med klare krav til kvalitet og de ytelsene som skal leveres – noe kommunen bør gjøre uansett. Dette er den eneste måten kommunen kan sikre at skattepengene brukes riktig, og at skattepengene brukes til det de er tenkt til.

Det kan ikke være slik at fordi noen driver en tjeneste med profitt, så brukes skattepengene feil? Kanskje det å bruke leverandører som har profitt som mål er riktig bruk av skattepengene?

Det er ikke noe mål i seg selv å la private gjøre jobben – målet er å sikre best mulig tjenester til innbyggerne og best mulig bruk av skattepengene. Kan jobben gjøres bedre og billigere av det offentlige, vil ingenting være bedre enn det.

Rettigheter koster, oppfyll dine plikter

Leserinnlegg i Fredrikstad blad 28.August 2017

Tilsvar fra Rødt: Rødt mener fraværsgrensa er ansvarsfraskrivelse

—-
Det har vært en del debatt om fraværsgrensene i videregående skole, hvor noen organisasjoner hevder at det å ha en fraværsgrense er «uheldig» og vil ødelegge for mange elever. Andre hevder at med nye fraværsgrenser har fraværet blitt mindre og flere gjennomfører videregående utdanning.

  • Frafallet i videregående utdanning er et samfunnsproblem.
  • Vårt samfunn får et problem når det er akseptert å ta en dag fri i stedet for å gå på skolen.
  • Som samfunn får vi et problem når vi aksepterer at det er helt greit å ikke gjøre sin plikt, men bare kreve rettigheter.
  • Vår sosialdemokratiske modell har som en implisitt forutsetning for alle rettigheter at du oppfyller dine plikter.

Vår sosialdemokratiske modell har som forutsetning at det er en balanse mellom rettigheter og plikter. Du har for eksempel rett til gratis utdanning, men du plikter å møte opp og bidra til et godt læringsmiljø.

Det vil være en uheldig retning å gå for samfunnet hvis vi må innføre regler og forordninger for de mest opplagte plikter.

Hvis du mister jobben har du rett til trygd og støtte, men du plikter å gjøre ditt for å få ny jobb. Du har rett til gratis helsetjenester og eldreomsorg, men du plikter å betale skatter og avgifter.

Det er en balanse mellom rettigheter og plikter, det er derfor synd at mange elever i videregående skole ikke har forstått dette. Det vil være en uheldig retning å gå for samfunnet hvis vi må innføre regler og forordninger for de mest opplagte plikter.

Derfor mener Høyre at fraværsgrenser er bra, og at de har en oppdragende effekt. Rettigheter koster, oppfyll dine plikter.

Monica Carmen Gåsvatn: Fraværgrensen fungerer – det burde glede Elevorganisasjonen
Brik Arildssønn Blekken: Fraværsgrensen gleder ikke oss, Høyre
Line Henriette Holten Hjemdal: Vi trenger en skole ingen ville skulket – fraværsgrense eller ikke

Hva er “Ny IKT” i forhold til “Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)”

Skrevet som innspill til dokumentasjonssenteret 12.September 2008

Dette er ett innspill for å påpeke noen avklaringer som må gjøres for å avklare hvem loven skal gjelde for. Basert på de svar som kommer til de forskjellige problemstillinger vi angir her, vil det være mulig å argumentere for at all teknologi og systemer som brukes til å uttrykke, utveksle, mangfoldigjøre og publisere informasjon (nettsteder) må tilfredstille kravene om universell utforming fra 1. Juli 2011, eller det kan argumenteres at ingen nettsteder trenger å tilfredstille kravene om universell utforming før 1. januar 2021.

I loven står det:

Ҥ 11. Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.

Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning.”

Og i Ot.prop 44.[2] Seksjon 2.3.1.2 står det: “…Eksempler på IKT som omfattes er internettsider, minibanker og billettau­tomater. Kravet om universell utforming skal ifølge høringsforslaget gjelde for neste utgave eller løs­ningsversjon etter denne fristen…”

Diskusjonen står om begrepet “Nye IKT-løsninger” og hva kan betraktes som en ny IKT løsning med tanke på hvordan nettbasert informasjon i dag håndteres.

For å forstå problemstillingen er det viktig å skape en forståelse for hvordan moderne nettbaserte løsninger fungerer. Og at de fleste nettbaserte løsninger i dag er bygget opp etter de samme prinsipper. Det er også en konflikt mellom begrepene “neste utgave eller løsningsversjon” og “Nye IKT-løsninger”.

Men siden det står Nye IKT-løsninger i lovteksten vil vi første omgang ta utangspunkt i de utfordringer begrepet – nye – har i forhold til hvordan en publiseringsløning er bygget opp.

Hvis vi tar utgangspunkt i følgende enkle skisse, vil vi for hver boks gjerne ha en egen komponent, og for hver pil kan det også være en løsning eller kommunikasjon mellom komponenter som tilsammen utgjør løsningen. Eksempler på pil som kan være en løsning er f.eks. en caching tjeneste, en messaging tjeneste el. En moderne løsning består i dag av mange forskjellige komponenter som hver utgjør sin spesielle funksjon, med en god lagdelt arkitektur og bruk av standarder er det også mulig å bytte ut enkelt komponenter uten at dette påvirker hvordan løsninger fremstår.

Hvis det med “Nye IKT-Løsninger” menes hvordan informasjon presenteres, uten tanke for de systemer som produserer og setter sammen informasjonen, kan nye bety at en ny side er publisert dvs. at det er kommet ny informasjon på nettstedet, eller det kan bety at det er ny design på nettstedet, endring av farger, bruk av bilder el.

Det er fullt mulig å ha ny design på ett nettsted uten at det har skjedd endringer i den IKT som brukes for å produsere informasjonen.  Det er derfor viktig at det kommer en avklaring på hva som menes med “Nye IKT-løsninger”.

Det er også mulig å diskutere hva som menes med “underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner”. Hvis vi ser på sidene til regjeringen eller stortinget kan det argumenteres for at disse nettsteder ikke underbygger virksomhetens alminnelige funksjon, og derfor ikke gjelder for loven. Det kan argumenteres at få nettsteder underbygger en virksomhets alminnelige funksjon, da det er få om noen virksomheter hvor dennes alminnelige funksjoner er nettbasert. Det er mulig at regjeringen og stortinget har som funksjon å drive informasjonsarbeide, og at en nettjeneste derfor er med på å underbygge den alminnelige funksjonen. Det samme gjelder f.eks. for banker, reisebyråer, flyselskaper, aviser mm.

En mer grundig gjennomgang av hvilke tekniske komponenter som er med på å utgjøre en nettbasert publiseringsløning kan være til hjelp for å forstå hvorfor en avklaring av “Nye IKT-løsninger” er viktig. Hvis vi tar utgangspunkt i [Figur 1] som gir en skjematisk oversikt over hvilke Hardware komponenter som er med på å bygge en nettbasert publiseringsløsning.

I [Figur 2] er det en oversikt over hvilke Programvare komponenter som vanligvis er med på å bygge en nettbasert publiseringsløsning. Dette synliggjør også viktigheten av en avklaring om “Nye IKT-Løsninger” gjelder for Maskiner eller Programvare, eller for egenutviklede programmer som er en del av Programvare rammeverk, som illustrert i [Figur 3].

skjermbilde-2017-01-09-kl-23-35-34

Figur 1

Figur 1: En forklaring av “funksjonene” med nummer

Her er det ikke tatt med nettverkskomponenter som er avgjørende for at systemene skal virke sammen og kunne kommunisere, som routere, brannmurer, og andre komponenter som også naturlig er en del av en IKT-løsning.

1) Dette kan betraktes som en løsning som i sum av alle andre komponenter utgjør den nettbaserte publiseringsløsning. Denne løsning tar ikke hensyn til kommunikasjon som foregår til sentraliserte tjenester som BBS, SSB eller spesielle saksbehandler systemer, slik kommunikasjon kan sees på som en pil ut fra (3).

2) Dette er ofte inngangsporten til en nettjeneste, dette er maskinen som svarer på http://www.xxx.no henvendelsene, og basert på hvilke henvendelse det er sender den til riktig bakenforliggende tjeneste, det kan være slik at bilder og andre statiske objekter sendes ett sted, mens mer dynamiske objekter sendes ett annet sted i det bakenforliggende systemene som er angitt med (3)

3) Dette er det laget som henter og setter sammen informasjon basert på den henvendelse som er gjort. Dette kan bety at det hentes informasjon fra flere forskjellige datakilder og hvor denne settes sammen til en helhet og sendes tilbake til mottaker. Dette er ofte funksjoner som tilbys automatisk gjennom mange forskjellige publiseringsrammeverk.

4) Dette er databasene hvor informasjonen som brukes og presenteres lagres, dette er det fysiske laget hvor informasjon faktisk er lagret. Dette kan være filbaserte systemer, det kan være relasjonsdatabaser, det kan være objektorinterte databaser el.

5) Avhengig av hvordan systemene er designet, og hvordan en nettøkt (session) ivaretas kan det være behov for å synkronisere informasjon mellom løsningene, dette gjøres da av en “caching” løsning som sikrer at alle løsningene og systemene har de samme informasjonsobjektene. Noen løsninger er slik designet at all trafikk fra en bruker går til samme maskin gjennom hele løsningen og gjør derfor en chaching løsning unødvendig.

6) For å sikre at informasjon er tilgjengelig hele tiden er oppetid avgjørende for mange løsninger, det er derfor behov for å sikre at alle løsninger kan erstattes av en annen hvis denne skulle slutte å virke. For å sikre at dette skal være mulig er det nødvendig å lagre samme informasjon i flere databaser. Ofte løses dette ved at løsningene har ett kluster av databaser som samarbeider og synkroniserer data mellom flere instanser. Dette er ofte spesielle løsninger hvor klusteret fremstår som en database.

Spørsmålet i forhold til “Nye IKT-løsninger” er om utskifting, eller oppgradering av en av komponentene nevnt i denne oversikt gjør at det blir en ny IKT-løsning. En oppgradering kan bestå av endringer i maskinvare, endringer i operativsystem som disse maskiner går på.

skjermbilde-2017-01-09-kl-23-35-48

Figur 2

Figur 2: En forklaring av vanlige programmer som er med i en publiseringsløsning.

I følgende illustrasjon er begreper fra Java og OpenSource verden brukt, men andre miljøer som f.eks. Oracle/IBM/HP/Microsoft har tilsvarende løsninger med forskjellige navn.

1) Dette er programvaren som mottar en henvendelse, ser på typen av henvendelse og sender den videre til riktig sted, en veldig populær løsning for dette er Apache. (http://httpd.apache.org/)

2) Dette er et presentasjonslag hvor informasjon settes sammen og riktig koding legges på slik at informasjonen blir forståelig for det verktøy som mottar informasjoen. Vanligvis er dette informasjon som er kodet i HTML, XML eller andre kodeformater. Slike løsninger kan være f.eks. være Tomcat eller Jetty.

3) Dette er logikklaget hvor informasjonsobjekter bygges opp, hvor henvendelsen tolkes og nødvendig informasjon hentes fra f.eks. en database. I dette laget gjøres ofte utregninger og beregninger og sammenligninger av informasjonsobjekter for å sikre at riktig informasjon presenteres. Eksempler på slike løsninger leveres av Jboss, IBM-Websphere, Oracle, EasyWeb og de aller fleste CMS systemer.

4) Dette er datalaget hvor informasjon fysisk lagres. Dette er som oftest en database, populære databaser er PostgreSQL, MySQL, Oracle, Microsoft SQL server mm.

Avklaringer som må taes i forhold til “Nye IKT-Løsninger” er om utbytting av en av disse komponentene eller en oppgradering av de innebærer at det er en ny IKT-Løsning. Det må også gjøres en avgrensning på om en oppgradering av en av komponentene medfører at vi har fått en ny IKT-Løsning, eller om det er tilstrekkelig at en av løsningene er erstattet med en annen. F.eks. at en MySQL database byttes ut med en PostgreSQL database?

skjermbilde-2017-01-09-kl-23-35-55

Figur 3

Figur 3: Programvare rammeverk

Hvis vi legger vekt på (3) under Figur 2, som et eksempel på hvordan et programvare rammeverk virker. Ofte er dette et standard rammeverk som tilbyr et sett av standardfunksjonalitet i tillegg er det et sett med veldefinerte grensesnitt for hvordan egne spesielle løsninger kan utvikles innenfor dette rammeverket. Det å utvikle nettbaserte løsninger innenfor et rammeverk gjør at det i prinsippet kun er nødvendig å utvikle funksjonalitet som er spesielt for nettstedet. Siden mange av komponentene er standardiserte er fullt mulig å bytte ut en enkelt komponent med en annen uten at dette påvirker de komponenter som er egenutviklet. Avklaringer som må gjøres er om oppgradering av rammeverk, eller enkelt komponenter i en slik løsning medfører at det er en ny IKT-løsning. Det samme gjelder også hvis det gjøres oppgraderinger av egenutviklede komponenter, eller hvis det legges til nye komponenter i en allerede eksisterende løsning. Eksempler på slike rammeverk er Jboss, EZ-publish, IBM-Websphere mm.

 

[1] http://www.lovdata.no/all/tl-20080620-042-0.html

[2] http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/otprp/2007-2008/otprp-nr-44-2007-2008-.html?id=505404

 

Social DRM

Posted April 24th, 2009

The other day I bought a book for my Sony PRS 700 digital reader.
And I was so delighted when I realised that Digitalbok.no distributed their PDF book without physical DRM.
On the footer of each page – there was information about me; who had bought the book. I have advocated the use of social DRM for many years (I spoke about the concept first time in 1995/1996).
In my view social DRM is the only sustainable method for distribution of content.

Unfortunately the content industry are buying into the fear of loosing revenue, and to protect itself it is providing more and more complex DRM systems, making it almost impossible for me as a user to buy and access content in an easy and practical way. Many content providers (movie, music, audio, books) are making it so hard for me to buy content – they are practically forcing me to use illegal methods for accessing the content. It is so much easier to use e.g. Pirate Bay to get music than it is to buy a record or track from i.e. the Warner Music Group.

In my view it is unfortunate that the content industry are buying into to fear based business model of DRM providers. I would argue that most of the users on internet (95%+) are decent users that would pay for the content if that was possible or easy to do. On internet as in society there will always be criminals, that would steal and use content illegally. The content industry have chosen a model for protecting their content with physical DRM on the premisses that most users are criminals and would steal the content. And by following that premise they are forcing most user to be criminals because the DRM system are to complex to use, and buying content is in many situations almost impossible it is therefore easier to download the material illegal.

It is also unfortunate that many of the content protection organisations are fighting for their life, and are still protecting a business model founded in the 1970’s on physical copying and reproducing of paper and cassettes.

The problem is that someone will always develop tools that breaches and brakes the existing DRM solutions, this would then lead to new more advanced DRM solutions that will make it even harder for decent internet users to access and use the content. A physical DRM solution is not a sustainable solutions for distributing content online.

Hopefully all digital content providers will follow the good example from digitalbok.no and use social DRM for protecting distribution of their content.

Putting a “watermark” on a movie is rather straight forward, and tools for doing that is already embedded in the podcast server from Apple. It would be a rather small scripting job to develop a solution that adds social DRM on all movies that are distributed online.

I would assume that a audio voice could be added in a non hearing frequency to be used as social DRM when distributing music as well.

Say no to physical DRM, and do not develop content protection services on the premises of the criminals. It is time that content solutions are developed with the normal decent user in mind. This would automatically terminate the need for sites like PirateBay.

I think this approach in combination of a Creative Commons license would be the solution for the future.