Hva er “Ny IKT” i forhold til “Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)”

Skrevet som innspill til dokumentasjonssenteret 12.September 2008

Dette er ett innspill for å påpeke noen avklaringer som må gjøres for å avklare hvem loven skal gjelde for. Basert på de svar som kommer til de forskjellige problemstillinger vi angir her, vil det være mulig å argumentere for at all teknologi og systemer som brukes til å uttrykke, utveksle, mangfoldigjøre og publisere informasjon (nettsteder) må tilfredstille kravene om universell utforming fra 1. Juli 2011, eller det kan argumenteres at ingen nettsteder trenger å tilfredstille kravene om universell utforming før 1. januar 2021.

I loven står det:

Ҥ 11. Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.

Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning.”

Og i Ot.prop 44.[2] Seksjon 2.3.1.2 står det: “…Eksempler på IKT som omfattes er internettsider, minibanker og billettau­tomater. Kravet om universell utforming skal ifølge høringsforslaget gjelde for neste utgave eller løs­ningsversjon etter denne fristen…”

Diskusjonen står om begrepet “Nye IKT-løsninger” og hva kan betraktes som en ny IKT løsning med tanke på hvordan nettbasert informasjon i dag håndteres.

For å forstå problemstillingen er det viktig å skape en forståelse for hvordan moderne nettbaserte løsninger fungerer. Og at de fleste nettbaserte løsninger i dag er bygget opp etter de samme prinsipper. Det er også en konflikt mellom begrepene “neste utgave eller løsningsversjon” og “Nye IKT-løsninger”.

Men siden det står Nye IKT-løsninger i lovteksten vil vi første omgang ta utangspunkt i de utfordringer begrepet – nye – har i forhold til hvordan en publiseringsløning er bygget opp.

Hvis vi tar utgangspunkt i følgende enkle skisse, vil vi for hver boks gjerne ha en egen komponent, og for hver pil kan det også være en løsning eller kommunikasjon mellom komponenter som tilsammen utgjør løsningen. Eksempler på pil som kan være en løsning er f.eks. en caching tjeneste, en messaging tjeneste el. En moderne løsning består i dag av mange forskjellige komponenter som hver utgjør sin spesielle funksjon, med en god lagdelt arkitektur og bruk av standarder er det også mulig å bytte ut enkelt komponenter uten at dette påvirker hvordan løsninger fremstår.

Hvis det med “Nye IKT-Løsninger” menes hvordan informasjon presenteres, uten tanke for de systemer som produserer og setter sammen informasjonen, kan nye bety at en ny side er publisert dvs. at det er kommet ny informasjon på nettstedet, eller det kan bety at det er ny design på nettstedet, endring av farger, bruk av bilder el.

Det er fullt mulig å ha ny design på ett nettsted uten at det har skjedd endringer i den IKT som brukes for å produsere informasjonen.  Det er derfor viktig at det kommer en avklaring på hva som menes med “Nye IKT-løsninger”.

Det er også mulig å diskutere hva som menes med “underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner”. Hvis vi ser på sidene til regjeringen eller stortinget kan det argumenteres for at disse nettsteder ikke underbygger virksomhetens alminnelige funksjon, og derfor ikke gjelder for loven. Det kan argumenteres at få nettsteder underbygger en virksomhets alminnelige funksjon, da det er få om noen virksomheter hvor dennes alminnelige funksjoner er nettbasert. Det er mulig at regjeringen og stortinget har som funksjon å drive informasjonsarbeide, og at en nettjeneste derfor er med på å underbygge den alminnelige funksjonen. Det samme gjelder f.eks. for banker, reisebyråer, flyselskaper, aviser mm.

En mer grundig gjennomgang av hvilke tekniske komponenter som er med på å utgjøre en nettbasert publiseringsløning kan være til hjelp for å forstå hvorfor en avklaring av “Nye IKT-løsninger” er viktig. Hvis vi tar utgangspunkt i [Figur 1] som gir en skjematisk oversikt over hvilke Hardware komponenter som er med på å bygge en nettbasert publiseringsløsning.

I [Figur 2] er det en oversikt over hvilke Programvare komponenter som vanligvis er med på å bygge en nettbasert publiseringsløsning. Dette synliggjør også viktigheten av en avklaring om “Nye IKT-Løsninger” gjelder for Maskiner eller Programvare, eller for egenutviklede programmer som er en del av Programvare rammeverk, som illustrert i [Figur 3].

skjermbilde-2017-01-09-kl-23-35-34

Figur 1

Figur 1: En forklaring av “funksjonene” med nummer

Her er det ikke tatt med nettverkskomponenter som er avgjørende for at systemene skal virke sammen og kunne kommunisere, som routere, brannmurer, og andre komponenter som også naturlig er en del av en IKT-løsning.

1) Dette kan betraktes som en løsning som i sum av alle andre komponenter utgjør den nettbaserte publiseringsløsning. Denne løsning tar ikke hensyn til kommunikasjon som foregår til sentraliserte tjenester som BBS, SSB eller spesielle saksbehandler systemer, slik kommunikasjon kan sees på som en pil ut fra (3).

2) Dette er ofte inngangsporten til en nettjeneste, dette er maskinen som svarer på http://www.xxx.no henvendelsene, og basert på hvilke henvendelse det er sender den til riktig bakenforliggende tjeneste, det kan være slik at bilder og andre statiske objekter sendes ett sted, mens mer dynamiske objekter sendes ett annet sted i det bakenforliggende systemene som er angitt med (3)

3) Dette er det laget som henter og setter sammen informasjon basert på den henvendelse som er gjort. Dette kan bety at det hentes informasjon fra flere forskjellige datakilder og hvor denne settes sammen til en helhet og sendes tilbake til mottaker. Dette er ofte funksjoner som tilbys automatisk gjennom mange forskjellige publiseringsrammeverk.

4) Dette er databasene hvor informasjonen som brukes og presenteres lagres, dette er det fysiske laget hvor informasjon faktisk er lagret. Dette kan være filbaserte systemer, det kan være relasjonsdatabaser, det kan være objektorinterte databaser el.

5) Avhengig av hvordan systemene er designet, og hvordan en nettøkt (session) ivaretas kan det være behov for å synkronisere informasjon mellom løsningene, dette gjøres da av en “caching” løsning som sikrer at alle løsningene og systemene har de samme informasjonsobjektene. Noen løsninger er slik designet at all trafikk fra en bruker går til samme maskin gjennom hele løsningen og gjør derfor en chaching løsning unødvendig.

6) For å sikre at informasjon er tilgjengelig hele tiden er oppetid avgjørende for mange løsninger, det er derfor behov for å sikre at alle løsninger kan erstattes av en annen hvis denne skulle slutte å virke. For å sikre at dette skal være mulig er det nødvendig å lagre samme informasjon i flere databaser. Ofte løses dette ved at løsningene har ett kluster av databaser som samarbeider og synkroniserer data mellom flere instanser. Dette er ofte spesielle løsninger hvor klusteret fremstår som en database.

Spørsmålet i forhold til “Nye IKT-løsninger” er om utskifting, eller oppgradering av en av komponentene nevnt i denne oversikt gjør at det blir en ny IKT-løsning. En oppgradering kan bestå av endringer i maskinvare, endringer i operativsystem som disse maskiner går på.

skjermbilde-2017-01-09-kl-23-35-48

Figur 2

Figur 2: En forklaring av vanlige programmer som er med i en publiseringsløsning.

I følgende illustrasjon er begreper fra Java og OpenSource verden brukt, men andre miljøer som f.eks. Oracle/IBM/HP/Microsoft har tilsvarende løsninger med forskjellige navn.

1) Dette er programvaren som mottar en henvendelse, ser på typen av henvendelse og sender den videre til riktig sted, en veldig populær løsning for dette er Apache. (http://httpd.apache.org/)

2) Dette er et presentasjonslag hvor informasjon settes sammen og riktig koding legges på slik at informasjonen blir forståelig for det verktøy som mottar informasjoen. Vanligvis er dette informasjon som er kodet i HTML, XML eller andre kodeformater. Slike løsninger kan være f.eks. være Tomcat eller Jetty.

3) Dette er logikklaget hvor informasjonsobjekter bygges opp, hvor henvendelsen tolkes og nødvendig informasjon hentes fra f.eks. en database. I dette laget gjøres ofte utregninger og beregninger og sammenligninger av informasjonsobjekter for å sikre at riktig informasjon presenteres. Eksempler på slike løsninger leveres av Jboss, IBM-Websphere, Oracle, EasyWeb og de aller fleste CMS systemer.

4) Dette er datalaget hvor informasjon fysisk lagres. Dette er som oftest en database, populære databaser er PostgreSQL, MySQL, Oracle, Microsoft SQL server mm.

Avklaringer som må taes i forhold til “Nye IKT-Løsninger” er om utbytting av en av disse komponentene eller en oppgradering av de innebærer at det er en ny IKT-Løsning. Det må også gjøres en avgrensning på om en oppgradering av en av komponentene medfører at vi har fått en ny IKT-Løsning, eller om det er tilstrekkelig at en av løsningene er erstattet med en annen. F.eks. at en MySQL database byttes ut med en PostgreSQL database?

skjermbilde-2017-01-09-kl-23-35-55

Figur 3

Figur 3: Programvare rammeverk

Hvis vi legger vekt på (3) under Figur 2, som et eksempel på hvordan et programvare rammeverk virker. Ofte er dette et standard rammeverk som tilbyr et sett av standardfunksjonalitet i tillegg er det et sett med veldefinerte grensesnitt for hvordan egne spesielle løsninger kan utvikles innenfor dette rammeverket. Det å utvikle nettbaserte løsninger innenfor et rammeverk gjør at det i prinsippet kun er nødvendig å utvikle funksjonalitet som er spesielt for nettstedet. Siden mange av komponentene er standardiserte er fullt mulig å bytte ut en enkelt komponent med en annen uten at dette påvirker de komponenter som er egenutviklet. Avklaringer som må gjøres er om oppgradering av rammeverk, eller enkelt komponenter i en slik løsning medfører at det er en ny IKT-løsning. Det samme gjelder også hvis det gjøres oppgraderinger av egenutviklede komponenter, eller hvis det legges til nye komponenter i en allerede eksisterende løsning. Eksempler på slike rammeverk er Jboss, EZ-publish, IBM-Websphere mm.

 

[1] http://www.lovdata.no/all/tl-20080620-042-0.html

[2] http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/otprp/2007-2008/otprp-nr-44-2007-2008-.html?id=505404

 

Social DRM

Posted April 24th, 2009

The other day I bought a book for my Sony PRS 700 digital reader.
And I was so delighted when I realised that Digitalbok.no distributed their PDF book without physical DRM.
On the footer of each page – there was information about me; who had bought the book. I have advocated the use of social DRM for many years (I spoke about the concept first time in 1995/1996).
In my view social DRM is the only sustainable method for distribution of content.

Unfortunately the content industry are buying into the fear of loosing revenue, and to protect itself it is providing more and more complex DRM systems, making it almost impossible for me as a user to buy and access content in an easy and practical way. Many content providers (movie, music, audio, books) are making it so hard for me to buy content – they are practically forcing me to use illegal methods for accessing the content. It is so much easier to use e.g. Pirate Bay to get music than it is to buy a record or track from i.e. the Warner Music Group.

In my view it is unfortunate that the content industry are buying into to fear based business model of DRM providers. I would argue that most of the users on internet (95%+) are decent users that would pay for the content if that was possible or easy to do. On internet as in society there will always be criminals, that would steal and use content illegally. The content industry have chosen a model for protecting their content with physical DRM on the premisses that most users are criminals and would steal the content. And by following that premise they are forcing most user to be criminals because the DRM system are to complex to use, and buying content is in many situations almost impossible it is therefore easier to download the material illegal.

It is also unfortunate that many of the content protection organisations are fighting for their life, and are still protecting a business model founded in the 1970’s on physical copying and reproducing of paper and cassettes.

The problem is that someone will always develop tools that breaches and brakes the existing DRM solutions, this would then lead to new more advanced DRM solutions that will make it even harder for decent internet users to access and use the content. A physical DRM solution is not a sustainable solutions for distributing content online.

Hopefully all digital content providers will follow the good example from digitalbok.no and use social DRM for protecting distribution of their content.

Putting a “watermark” on a movie is rather straight forward, and tools for doing that is already embedded in the podcast server from Apple. It would be a rather small scripting job to develop a solution that adds social DRM on all movies that are distributed online.

I would assume that a audio voice could be added in a non hearing frequency to be used as social DRM when distributing music as well.

Say no to physical DRM, and do not develop content protection services on the premises of the criminals. It is time that content solutions are developed with the normal decent user in mind. This would automatically terminate the need for sites like PirateBay.

I think this approach in combination of a Creative Commons license would be the solution for the future.

Skolepolitikk og teknologi

Innspill til Høyres programkomite for stortingsvalget 2017. Sendt programkomiteen 8.April 2016


Hei tillater meg å komme med noen innspill til skolepolitikk

Norge er en del av en global kunnskapsøkonomi, hvor prisen på produkter vi selger i stor grad bestemmes ut i fra den kunnskap vi leverer av merverdi i produktet. I det øyeblikk andre land leverer mer kunnskap i sine produkter, vil ingen handle Norske produkter lenger, og vi blir en turistdestinasjon med frisk natur og ledig plass.

Fremdeles har vi et tidsvindu hvor vi kan satse på skole og utdanning som hjelper oss å sikre det kunnskapsforspranget vi har. Vi må også øke satsningen på fri forskning slik at vi bevarer kunnskapsforspranget innen nye områder i fremtiden.
Vår økonomi er for liten til at vi har råd til å ikke satse på skole og utdanning. Vi trenger en skikkelig satsning på skole og utdanning, vi har ikke råd til å ikke satse!

Vi må få til en lærende skole hvor lærere, skoler og kommuner lærer av hverandre slik at våre skoler blir bedre, vi må få en kultur for læring.
Vi må ta i bruke teknologi som hjelper lærerne i å gjøre jobben, vi må ta i bruk teknologi som sikrer at alle elevene lærer etter sin beste evne. Vi må ta i bruke teknologiske løsninger som er åpne og interoperable basert på åpne internasjonale standarder slik at skolene og lærerne står fritt i å velge de løsninger som de mener er best uavhengig av leverandør og teknisk plattform. Vi må slutte å telle antall datamaskiner i skolen og skifte fokus mot hvordan teknologien kan støtte lærere og elever i de daglige oppgavene som skal løses.

Vi må gi lærere verktøy som gjør at de blir i stand til å gjennomføre sine arbeidsoppgaver. Vi må gi lærere verktøy som hjelper de i den faglige utviklingen som er nødvendig for at de skal gjøre en god jobb. Vi må gi læreren verktøy som sikrer at de fortsatt er faglige autoriteter. Vi må etablere ordninger som sikrer at nyutdannede lærere blir og trives i skolen bla. gjennom mentor og andre støtteordninger. Alle lærere bør belønnes for kompetanse, alle lærere bør belønnes når de arbeider for at kolleger lykkes, alle lærere bør belønnes når digitale læringsressurser og læringsopplegg gjøres tilgjengelig for andre gjennom en åpen lisens som Creative Commons.

Det er behov for en digital strategi i skolen, som sikrer at skolen er forberedt på den tekniske læringsrevolusjonen som kommer. Vi må innse at Norge er et lite land og at vi kan lære av land som har kommet lengre enn oss, og som satser mer på utdanning enn vi gjøre i Norge.

Mvh
Erlend Øverby
Fredrikstad Høyre

Innspill skolepolitikk

I ett møte i Nedre Glomma Høyre hvor Henrik Asheim og Kristin Vinje holdt innlegg og ledet diskusjon om Høyres skolepolitikk og planer for programarbeidet frem mot stortingsvalget 2017, sendte jeg følgende kommentar til de.

Møtet ble holdt i Fredrikstad 25.April 2016, kommentaren ble sendt noen dager senere.


Hei, rakk dessverre ikke å snakke med dere etter møtet i Fredrikstad i går.

Så jeg sender en epost i stedet, og håper det går greit.

Som en observasjon under møtet, er det interessant å se hvor lite prinsipielt det er mulig å diskutere, og hvor lite politikk som ble diskutert 🙂

Jeg hadde en forventning til at vi ville diskutere hvordan vi best kan utvikle en politikk som gjør våre barn bedre forberedt på fremtiden, hva kreves for at de skal lykkes i en global konkurranse? Hvilke ferdigheter og kunnskaper bør våre barn ha for å lykkes, hvilke krav skal vi sette til norsk utdanning for å sikre at våre barn blir forberedt på fremtiden. Hvor det eneste vi vet er at mange av de arbeidsoppgavene vi har i dag mest sannsynlig ikke finnes når de som starter på skolen i dag er ferdig utdannet. Jeg hadde håpet dere ville snakke om hvilken politikk vi i Høyre trenger for å sikre at vi også vil lykkes i fremtiden? Og som sikrer at våre barn er så godt forberedt som mulig på en virkelighet vi i dag ikke kan forestille oss, hvor de må være i et arbeidsmarked i konstant endring i minst 60år. Uten en slik diskusjon vil vi feile og mislykkes!

Jeg har arbeidet med standardisering og utdanning siden 1990 tallet, og kan med sikkerhet si at er det noe Kunnskapsdepartementet _ikke_ er opptatt av så er det Standardisering og kvalitet.
Det eneste området utdanningsmyndighetene (UDIR/KD) har noe om kvalitet er innen yrkesfagene.
Hvis dere da ikke har en egen forståelse av hva som menes med standardisering og kvalitet?

Når det gjelder den sammenligning som ble gjort i utviklingen av leseferdighetsnivåene i de enkelte landene, kan det hende det også er en forskjell i hvordan arbeidet med læreplaner er organisert. I Norge er det slik at de forskjellige kompetansemålene i et fag bestemmes politisk og byråkratisk. Hvor forslag fra fagmiljøene til mål og kompetanser for de forskjellige aldersgruppene overprøves og overstyres av byråkrater og politikere. Det er et stort behov for en opprydding i hvordan læreplaner utvikles, skal vi få hevet nivået på skolene i Norge, må det komme et tydeligere skille mellom rollen til politikerne, byråkratiet og fagmiljøene. Kanskje dette kan være en av mange årsaksforklaringer for hvorfor vi gjør det litt dårligere (og bedre) enn land vi ønsker å sammenligne oss med.
Når jeg snakker med lærere og skoleledere i Norge får jeg også inntrykk av at det er en utfordring at læreres tid er styrt og avtalt ned på timer, slik at skoleledere ikke har mulighet til å etablere fleksible løsninger for bedre undervisning.
Det er et behov for å gi lærere muligheten til å bli lærere igjen, gi lærerne autoriteten tilbake. Vi må bli klarere på at det er en sammenheng mellom plikter og rettigheter, du har rett på utdanning, men da plikter du også å…

Et område som også trenger politikk er bruken av IKT i skole og utdanning. Det er viktig at dere som sentrale politikere har en plan (politikk) for hvilken rolle IKT skal spille i vårt utdanningssystem i fremtiden. Det foregår nå en kjempeutvikling på disse områdene, og det vil være særdeles uheldig om bruk av IKT i skolen overlates helt fritt til leverandører av EdTech løsninger.
Det er _kjempeviktig_ at dere som politikere har kunnskap om hvilken rolle bruk av IKT kan ha, og at dere utvikler en politikk som setter føringen..

F.eks. pågår det nå masse arbeide rundt Learning Analytics, hvor det også utvikles masse standarder for hvordan systemer skal kunne rapporterer inn data og for hvordan personvern skal ivaretas, slik at vi unngår en InBloom[1] skandale i Norge/Europa.
Allerede nå tilbyr Gyldendal en løsning innen matematikk hvor det analyseres hvordan du gjør det på en del oppgaver og basert på dine resultater får du oppgaver som møter ditt mestringsnivå og utvikling. Det som er problematisk her er at alle data sendes til USA for analyse og beregning av hvilken oppgave og progresjon den enkelte elev skal ha. Uten en politikk og en strategi på dette området vil det være fritt frem for leverandørene å kanskje bruke denne informasjonen på andre områder.
Fordelen med Learning Analytics løsninger er at det kan tilbys et «dashboard» hvor læreren kan følge utviklingen til hver enkelt elev, hva de gjør og hvordan de ligger ann i forhold til sin utvikling, eller i forhold til de oppgaver de er blitt tildelt.
Uten en standardisering på dette området, vil arbeidsdagen for lærerne om noen år bli helt umulig. Riktig bruk av teknologi kan gi lærerne bedre verktøy for å følge opp individene, tilpasse opplæringen til den enkelte, og sikre at alle er bedre rustet til å møte en fremtid i endring[2].

Det må være et politisk mål at det blir fri og åpen konkurranse om å levere innhold og læringsressurser til skole og utdanning.
Det må være et politisk mål at lærere og elever kan bruke de plattformer de måtte ønske (IOS, Android, Microsoft, ++).
Det må være et politisk mål at informasjon om hva elever gjør i skolesammenheng _ikke_ blir en handelsvare på samme måte som din bruk av Google, Facebook, Android, IoS nettaviser mm er.

Jeg har også inngående kjennskap til hvilken satsning som foregår i Kina, Sør-Korea, Japan og mange andre land i forhold til bruk av teknologi i utdanning. Hvis vi i Norge ikke gjør et utdanningsløft nå, vil vi om noen år ikke være i stand til å forsvare kostnadene på de produktene vi eksporterer gjennom kompetansen som ligger i produktene, vi vil oppleve at andre land leverer produkter med høyere kompetanse (større merverdi) og vi vil ende opp som en råvare produsent og turistdestinasjon hvor vår levestandard og lønnsnivå bestemmes av de landene som leverer produkter med høyere innebygget kunnskap enn hva vi gjør.

Det er behov for en satsning på mange områder, behovet for en tydelig IKT politikk er opplagt 🙂

Jeg deler gjerne erfaringer og betraktninger om dette, hvis det skulle være ønskelig.
Mine 2 cent.

Mvh
Erlend Øverby
[1] http://blogs.edweek.org/edweek/DigitalEducation/2014/04/inbloom_to_shut_down_amid_growing_data_privacy_concerns.html
[2] https://www.youtube.com/watch?v=QpEFjWbXog0

Spør politikerne om skole

I Fredrikstad Blad 31.August 2015 http://www.f-b.no/debatt/valg-2015/skoler/spor-politikerne-om-skole/o/5-59-223936 som innspill til skolepolitisk debatt før kommunevalget 2015.

Hvis kommunen og politikerne forventer at Fredrikstadskolen skal være gjennomsnittlig og lager planer for å bli det, vil vi mest sannsynlig få en gjennomsnittlig skole, skriver Erlend Øverby og Eva-Lotta Sandberg før møtet med politikerne.

Hvilke ambisjoner har våre politikere for skolen i Fredrikstad. Hvis vi ser på de dokumentene som styrer utviklingen av skolen frem til 2023 i kommunedelplan oppvekst for 2012-2023 som ble vedtatt av bystyret 18.10.2012 (Saksnr. 11/4787 – 19) får vi en god oversikt over ambisjonsnivået til politikerne. Vi Kommunalt Foreldreutvalg (KFU) har invitert representanter fra hvert politisk parti til Fredrikstad for å spørre dem om hvilke ambisjoner og planer de har for Fredrikstad-skolen, og om det vil ha noen påvirkning på de vedtatte planene frem til 2023?

Vi lurer blant annet på om ambisjonene for Fredrikstad-skolen er for lave.

Hvis vi som foreldre ønsker at Fredrikstad-skolen skal bli enda bedre på å forbedre våre barn på fremtiden, må vi som foreldre bli flinkere til å sette tydelige krav til hvilke forventninger vi har til kommunen og de politikere som sitter i ledende posisjoner. Vi i KFU syns det er beklagelig at ingen av innspillene fra KFU til kommundelplan oppvekst ble tatt til følge.

Siden det nå er kommunevalg er det viktig at vi foreldre har klare og tydelige forventninger til politikerne som ønsker vår. Som foreldre har vi nå muligheten til å komme med et klart og tydelig signal til politikerne om hvilken skole vi ønsker for våre barn.

Er vi fornøyd med en skole som er tilstrekkelig, eller ønsker vi en skole som er en av Norges beste? Ønsker vi «god offentlig fellesskole der alle skal kunne utvikle sine evner på en best mulig måte», eller «større fokus på helhetstankegang og økologiske prinsipper i skolen». Ønsker vi at våre barn skal være «rustet til å møte samfunnet slik at de kan få styrke til å stå opp mot urett, rasisme og diskriminering, og forsvare egne og andres rettigheter», eller er vi fornøyd med «at barn og unge blir sett, hørt, respektert og får møte voksne som bryr seg»?

Som foreldre er det vår plikt å sette krav til kommunen, vi skal ha klare forventninger til skolen og til de lærerne som har ansvaret for å utdanne våre barn. Hvis ikke vi som foreldre er tydelige på våre forventninger til skolen, hvem skal da ha forventninger? Hvordan kan vi som foreldre samarbeide tettere med skolen og lærerne slik at våre barn er best mulig forberedt til å møte et arbeidsliv som blir mer kompleks og som er i stadig endring?

Som foreldre må vi være tydelig på at skole er viktig, og at utviklingen av skole er noe vi følger med på.

Hvilke ressurser og rammer har politikerne for å gjøre Fredrikstad skolen bedre? Hvilke tiltak og grep kan gjøres for å skape enda bedre miljø for læring?

Alle politiske partier har ambisjoner på skolens vegne som: «Mer kunnskap i skolen», «Skape en av Norges beste skoler» osv.

Alle ambisjoner og forventninger til tjenester som tilbys i Fredrikstad starter med politikerne, derfor har vi i KFU invitert ledende politikere i Fredrikstad til skolepolitisk debatt. Vi vil stille konkrete spørsmål til enkeltpunkter i programmene, vi vil også stille mer prinsipielle spørsmål om skolepolitikk og skoleutvikling.

Hvis kommunen og politikerne forventer at Fredrikstad-skolen skal være gjennomsnittlig og lager planer for å bli gjennomsnittlig vil vi mest sannsynlig få en gjennomsnittlig skole, hvis kommunen og politikerne har høyere ambisjoner kan det tenkes at de som er i skolen yter litt ekstra, og at vi får en enda bedre skole. Det er sjelden vi får mer enn vi forventer?

Hvis vi har klare forventninger til skolen, til lærerne og de som arbeider med våre barn, vil alle prøve å nå forventningene og ambisjonene som er tydelig kommunisert.

Ville vi fått en enda bedre skole i Fredrikstad om kommunen hadde hatt tydligere forventninger og krav til skolen og de som arbeider med våre barn? Ville rektorer og lærere gjort en enda bedre jobb om politikerne og kommunens ledelse hadde hatt klare forventninger om at skolen i Fredrikstad skal bli blant de beste?

Vi oppfordrer alle foreldre som er opptatt av skolen om å komme til Litteraturhuset i kveld. Det blir mulig å stille spørsmål fra salen.

Varslersaken: Ansvarsfraskrivelse i innleggene til ordfører og rådmann er skuffende

I Fredrikstad Blad 8.September 2016 http://www.f-b.no/debatt/varslinger/fredrikstad-kommune/varslersaken-ansvarsfraskrivelse-i-innleggene-til-ordforer-og-radmann-er-skuffende/o/5-59-534977

Dersom ordfører og rådmann hadde valgt å håndtere varslersaken med åpenhet og transparens, ville det styrket vår tillit, skriver Erlend Øverby.

Nå kan en bare spørre seg hvorfor kommunens høyeste nivå velger hemmeligholdelse framfor åpenhet og klarhet, spør Erlend Øverby med adresse til ordfører Jon-Ivar Nygård og rådmann Ole-Petter Finess (bildet). (Foto: Trond Thorvaldsen)

Etter å ha lest innleggene fra våre ledere i kommunen: rådmann, ordfører og politiske ledere, opplever jeg liten vilje til å etablere gode holdninger for varsling.

Gode holdninger for varsling og håndtering av varslinger skapes av rådmann og ordfører, disse må gå foran som gode eksempler og gjennom egne handlinger være rollemodeller for andre i kommunen. Ledelsen må aktivt bidra til å klargjøre forventningene hos ansatte og andre aktører.

Ansvarsfraskrivelse i innleggene til ordfører og rådmann er skuffende. De kunne valgt å gjøre noe med varslingsrutinene lenge før denne saken ble adressert av mediene. Dette vitner om en passivitet og liten vilje til å lede en holdningsendring i organisasjonen.

Ordfører og rådmann kunne valgt å håndtere varsler saken på en helt annen måte, de kunne valgt åpenhet og transparens. Det ville styrket vår tillit. Nå kan en bare spørre seg hvorfor kommunens høyeste nivå velger hemmeligholdelse framfor åpenhet og klarhet. Hvorfor er ikke åpenhet førstevalget?

Kommunen kunne valgt å hedre varslerne, gi varslere handlingsrom og sikkerhet, og ikke bare bedt om unnskyldning i etterkant. Ved å hedre varslerne hadde de sendt en klar holdning til de andre ansatte i kommunen om at de ønsker varsling velkommen. Ikke at varsling er noe som skal skjules, utredes, behandles av advokater og først når kommunen er trengt opp i et hjørne får varslerne en oppreisning.

Fremfor penger på eksterne advokater kunne kommunen brukt pengene på å etablere et system i kommunen som sikrer åpenhet og varslingsrutiner som gir rom for handling for alle parter, som faktisk bidrar til at alle kan lære av feil. Det må etableres en kultur hvor feil er akseptert, hvor det læres av feilene slik at kommunen kontinuerlig utvikler bedre tjenester og tilbud.

Kommunen må bli en lærende organisasjon. Hvis kommunen skal bli bedre på å yte tjenester til oss innbyggere må feil avdekkes, og det må etableres systemer som gjør at en lærer av feilene.

Hvordan skal kommunen bli bedre hvis varsling på mangler og feil oversees og stillties av ledere? Det er en trist utvikling hvis beskjeder om læringsmuligheter og mangler imøtekommes med juridiske betraktning. Ledelsen burde hatt en større tillit til sine ansattes fagkunnskap og observasjoner, slik at denne kunnskapen kan bidra til en bedring og utvikling av kommunens tjenester?

Spørsmålet vi bør stille, er hvilke holdninger og verdier som blir kommunisert av ledelsen i kommunen, og har disse ført til utfordringene vi har sett i varslersaken?

Varslerne må bli de nye heltene

I Fredrikstad Blad 9.August 2016 http://www.f-b.no/debatt/varslinger/fredrikstad-kommune/varslerne-ma-bli-de-nye-heltene/o/5-59-518591

I dette sterke forsvaret for varslerne skriver Erlend Øverby at en kommunal ansatt ikke skal være lojal overfor sin avdeling, men overfor oss innbyggere og skattebetalere.

Det kreves mer enn en høring og en diskusjon i bystyret for å gjøre noe med de grunnleggende holdningene og verdiene til lederne i kommunen, skriver Erlend Øverby.

Etter de siste ukers medieoppslagom hvordan Fredrikstad kommune behandler sine varslere og kommunens behov for å bruke over 200 timer på å vurdere om dokumenter kan offentliggjøres eller ikke, lurer jeg på hvor lojaliteten til de ansatte i kommunen er? (Jeg antar at kommunen ikke betaler mer enn 2.000kroenr per time for juridiske råd.)

Dette reiser prinsipielle spørsmål om hvordan kommunen disponerer og bruker våre skattepenger til innbyggernes beste.

Spørsmålet som må stilles er hvem skal de komunalt ansatte være lojale ovenfor? Hvor skal de kommunalt ansatte ha sin lojalitet?

Skal en ansatt være lojal ovenfor sin avdeling i linjen?

Nei – ansatte i kommunen skal være lojale ovenfor oss som innbyggere og skattebetalere. Vi overlater et stort ansvar i forvaltningen av det offentliges midler til de ansatte i kommunen, og da må vi forvente og forlange at våre skattepenger brukes riktig, og ikke sløses bort. Kommunen må hver dag vise seg denne tilliten verdig.

Som skattebetaler kan vi ikke aksepterer at våre skattepenger brukes feil, brukes i strid med gjeldende lover og regler eller bidrar til korrupsjon.

Vi som skattebetalere må forvente at de som arbeider nærmest bruken av våre skattepenger – de ansatte kommunen – har en lojalitet ovenfor oss som skattebetalere, og varsler og sier i fra når de er i tvil om at skattepengene brukes riktig eller optimalt. Ansatte i kommunen har en plikt til å si ifra hvis våre skattepenger sløses bort, eller hvis bruken av skattepengene ikke gir den gevinst og resultat som det var meningen at de skulle gi.

Vårt samfunn går feil vei, hvis de som forvalter våre skattepenger dekker over feil bruk, dekker over ulovligheter for å forsvare det system som forventer vår tillitt.

Ansatte i kommunen må være lojale ovenfor meg som skattebetaler, de har en plikt til å varsle om ulovligheter og feil bruk av skattepengene. Hvis ansatte i kommunen ikke er lojale ovenfor meg som skattebetaler, hvem skal de da være lojale ovenfor?

Derfor er det viktig at det etableres en kultur, hvor det forventes at alle ansatte i kommunen varsler om brudd på lover og regler, hvor de varsler om feil bruk av skattepengene, hvor det varsles hvis skattepengene kunne blitt brukt bedre.

Det kreves mer enn en høring og en diskusjon i bystyret for å gjøre noe med de grunnleggende holdningene og verdiene til lederne i kommunen.

Uten varslere kan vi ikke få avdekket misbruk av skattepengene, og vi må misbruk må avdekkes og alle ansatte i kommunen har en plikt til å sørge for at det skjer!

Her har kommunen en viktig jobb å gjøre.

Varslerne er de nye heltene!