Innspill skolepolitikk

I ett møte i Nedre Glomma Høyre hvor Henrik Asheim og Kristin Vinje holdt innlegg og ledet diskusjon om Høyres skolepolitikk og planer for programarbeidet frem mot stortingsvalget 2017, sendte jeg følgende kommentar til de.

Møtet ble holdt i Fredrikstad 25.April 2016, kommentaren ble sendt noen dager senere.


Hei, rakk dessverre ikke å snakke med dere etter møtet i Fredrikstad i går.

Så jeg sender en epost i stedet, og håper det går greit.

Som en observasjon under møtet, er det interessant å se hvor lite prinsipielt det er mulig å diskutere, og hvor lite politikk som ble diskutert 🙂

Jeg hadde en forventning til at vi ville diskutere hvordan vi best kan utvikle en politikk som gjør våre barn bedre forberedt på fremtiden, hva kreves for at de skal lykkes i en global konkurranse? Hvilke ferdigheter og kunnskaper bør våre barn ha for å lykkes, hvilke krav skal vi sette til norsk utdanning for å sikre at våre barn blir forberedt på fremtiden. Hvor det eneste vi vet er at mange av de arbeidsoppgavene vi har i dag mest sannsynlig ikke finnes når de som starter på skolen i dag er ferdig utdannet. Jeg hadde håpet dere ville snakke om hvilken politikk vi i Høyre trenger for å sikre at vi også vil lykkes i fremtiden? Og som sikrer at våre barn er så godt forberedt som mulig på en virkelighet vi i dag ikke kan forestille oss, hvor de må være i et arbeidsmarked i konstant endring i minst 60år. Uten en slik diskusjon vil vi feile og mislykkes!

Jeg har arbeidet med standardisering og utdanning siden 1990 tallet, og kan med sikkerhet si at er det noe Kunnskapsdepartementet _ikke_ er opptatt av så er det Standardisering og kvalitet.
Det eneste området utdanningsmyndighetene (UDIR/KD) har noe om kvalitet er innen yrkesfagene.
Hvis dere da ikke har en egen forståelse av hva som menes med standardisering og kvalitet?

Når det gjelder den sammenligning som ble gjort i utviklingen av leseferdighetsnivåene i de enkelte landene, kan det hende det også er en forskjell i hvordan arbeidet med læreplaner er organisert. I Norge er det slik at de forskjellige kompetansemålene i et fag bestemmes politisk og byråkratisk. Hvor forslag fra fagmiljøene til mål og kompetanser for de forskjellige aldersgruppene overprøves og overstyres av byråkrater og politikere. Det er et stort behov for en opprydding i hvordan læreplaner utvikles, skal vi få hevet nivået på skolene i Norge, må det komme et tydeligere skille mellom rollen til politikerne, byråkratiet og fagmiljøene. Kanskje dette kan være en av mange årsaksforklaringer for hvorfor vi gjør det litt dårligere (og bedre) enn land vi ønsker å sammenligne oss med.
Når jeg snakker med lærere og skoleledere i Norge får jeg også inntrykk av at det er en utfordring at læreres tid er styrt og avtalt ned på timer, slik at skoleledere ikke har mulighet til å etablere fleksible løsninger for bedre undervisning.
Det er et behov for å gi lærere muligheten til å bli lærere igjen, gi lærerne autoriteten tilbake. Vi må bli klarere på at det er en sammenheng mellom plikter og rettigheter, du har rett på utdanning, men da plikter du også å…

Et område som også trenger politikk er bruken av IKT i skole og utdanning. Det er viktig at dere som sentrale politikere har en plan (politikk) for hvilken rolle IKT skal spille i vårt utdanningssystem i fremtiden. Det foregår nå en kjempeutvikling på disse områdene, og det vil være særdeles uheldig om bruk av IKT i skolen overlates helt fritt til leverandører av EdTech løsninger.
Det er _kjempeviktig_ at dere som politikere har kunnskap om hvilken rolle bruk av IKT kan ha, og at dere utvikler en politikk som setter føringen..

F.eks. pågår det nå masse arbeide rundt Learning Analytics, hvor det også utvikles masse standarder for hvordan systemer skal kunne rapporterer inn data og for hvordan personvern skal ivaretas, slik at vi unngår en InBloom[1] skandale i Norge/Europa.
Allerede nå tilbyr Gyldendal en løsning innen matematikk hvor det analyseres hvordan du gjør det på en del oppgaver og basert på dine resultater får du oppgaver som møter ditt mestringsnivå og utvikling. Det som er problematisk her er at alle data sendes til USA for analyse og beregning av hvilken oppgave og progresjon den enkelte elev skal ha. Uten en politikk og en strategi på dette området vil det være fritt frem for leverandørene å kanskje bruke denne informasjonen på andre områder.
Fordelen med Learning Analytics løsninger er at det kan tilbys et «dashboard» hvor læreren kan følge utviklingen til hver enkelt elev, hva de gjør og hvordan de ligger ann i forhold til sin utvikling, eller i forhold til de oppgaver de er blitt tildelt.
Uten en standardisering på dette området, vil arbeidsdagen for lærerne om noen år bli helt umulig. Riktig bruk av teknologi kan gi lærerne bedre verktøy for å følge opp individene, tilpasse opplæringen til den enkelte, og sikre at alle er bedre rustet til å møte en fremtid i endring[2].

Det må være et politisk mål at det blir fri og åpen konkurranse om å levere innhold og læringsressurser til skole og utdanning.
Det må være et politisk mål at lærere og elever kan bruke de plattformer de måtte ønske (IOS, Android, Microsoft, ++).
Det må være et politisk mål at informasjon om hva elever gjør i skolesammenheng _ikke_ blir en handelsvare på samme måte som din bruk av Google, Facebook, Android, IoS nettaviser mm er.

Jeg har også inngående kjennskap til hvilken satsning som foregår i Kina, Sør-Korea, Japan og mange andre land i forhold til bruk av teknologi i utdanning. Hvis vi i Norge ikke gjør et utdanningsløft nå, vil vi om noen år ikke være i stand til å forsvare kostnadene på de produktene vi eksporterer gjennom kompetansen som ligger i produktene, vi vil oppleve at andre land leverer produkter med høyere kompetanse (større merverdi) og vi vil ende opp som en råvare produsent og turistdestinasjon hvor vår levestandard og lønnsnivå bestemmes av de landene som leverer produkter med høyere innebygget kunnskap enn hva vi gjør.

Det er behov for en satsning på mange områder, behovet for en tydelig IKT politikk er opplagt 🙂

Jeg deler gjerne erfaringer og betraktninger om dette, hvis det skulle være ønskelig.
Mine 2 cent.

Mvh
Erlend Øverby
[1] http://blogs.edweek.org/edweek/DigitalEducation/2014/04/inbloom_to_shut_down_amid_growing_data_privacy_concerns.html
[2] https://www.youtube.com/watch?v=QpEFjWbXog0

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s