Skolepolitikk og teknologi

Innspill til Høyres programkomite for stortingsvalget 2017. Sendt programkomiteen 8.April 2016


Hei tillater meg å komme med noen innspill til skolepolitikk

Norge er en del av en global kunnskapsøkonomi, hvor prisen på produkter vi selger i stor grad bestemmes ut i fra den kunnskap vi leverer av merverdi i produktet. I det øyeblikk andre land leverer mer kunnskap i sine produkter, vil ingen handle Norske produkter lenger, og vi blir en turistdestinasjon med frisk natur og ledig plass.

Fremdeles har vi et tidsvindu hvor vi kan satse på skole og utdanning som hjelper oss å sikre det kunnskapsforspranget vi har. Vi må også øke satsningen på fri forskning slik at vi bevarer kunnskapsforspranget innen nye områder i fremtiden.
Vår økonomi er for liten til at vi har råd til å ikke satse på skole og utdanning. Vi trenger en skikkelig satsning på skole og utdanning, vi har ikke råd til å ikke satse!

Vi må få til en lærende skole hvor lærere, skoler og kommuner lærer av hverandre slik at våre skoler blir bedre, vi må få en kultur for læring.
Vi må ta i bruke teknologi som hjelper lærerne i å gjøre jobben, vi må ta i bruk teknologi som sikrer at alle elevene lærer etter sin beste evne. Vi må ta i bruke teknologiske løsninger som er åpne og interoperable basert på åpne internasjonale standarder slik at skolene og lærerne står fritt i å velge de løsninger som de mener er best uavhengig av leverandør og teknisk plattform. Vi må slutte å telle antall datamaskiner i skolen og skifte fokus mot hvordan teknologien kan støtte lærere og elever i de daglige oppgavene som skal løses.

Vi må gi lærere verktøy som gjør at de blir i stand til å gjennomføre sine arbeidsoppgaver. Vi må gi lærere verktøy som hjelper de i den faglige utviklingen som er nødvendig for at de skal gjøre en god jobb. Vi må gi læreren verktøy som sikrer at de fortsatt er faglige autoriteter. Vi må etablere ordninger som sikrer at nyutdannede lærere blir og trives i skolen bla. gjennom mentor og andre støtteordninger. Alle lærere bør belønnes for kompetanse, alle lærere bør belønnes når de arbeider for at kolleger lykkes, alle lærere bør belønnes når digitale læringsressurser og læringsopplegg gjøres tilgjengelig for andre gjennom en åpen lisens som Creative Commons.

Det er behov for en digital strategi i skolen, som sikrer at skolen er forberedt på den tekniske læringsrevolusjonen som kommer. Vi må innse at Norge er et lite land og at vi kan lære av land som har kommet lengre enn oss, og som satser mer på utdanning enn vi gjøre i Norge.

Mvh
Erlend Øverby
Fredrikstad Høyre

Advertisements

Innspill skolepolitikk

I ett møte i Nedre Glomma Høyre hvor Henrik Asheim og Kristin Vinje holdt innlegg og ledet diskusjon om Høyres skolepolitikk og planer for programarbeidet frem mot stortingsvalget 2017, sendte jeg følgende kommentar til de.

Møtet ble holdt i Fredrikstad 25.April 2016, kommentaren ble sendt noen dager senere.


Hei, rakk dessverre ikke å snakke med dere etter møtet i Fredrikstad i går.

Så jeg sender en epost i stedet, og håper det går greit.

Som en observasjon under møtet, er det interessant å se hvor lite prinsipielt det er mulig å diskutere, og hvor lite politikk som ble diskutert 🙂

Jeg hadde en forventning til at vi ville diskutere hvordan vi best kan utvikle en politikk som gjør våre barn bedre forberedt på fremtiden, hva kreves for at de skal lykkes i en global konkurranse? Hvilke ferdigheter og kunnskaper bør våre barn ha for å lykkes, hvilke krav skal vi sette til norsk utdanning for å sikre at våre barn blir forberedt på fremtiden. Hvor det eneste vi vet er at mange av de arbeidsoppgavene vi har i dag mest sannsynlig ikke finnes når de som starter på skolen i dag er ferdig utdannet. Jeg hadde håpet dere ville snakke om hvilken politikk vi i Høyre trenger for å sikre at vi også vil lykkes i fremtiden? Og som sikrer at våre barn er så godt forberedt som mulig på en virkelighet vi i dag ikke kan forestille oss, hvor de må være i et arbeidsmarked i konstant endring i minst 60år. Uten en slik diskusjon vil vi feile og mislykkes!

Jeg har arbeidet med standardisering og utdanning siden 1990 tallet, og kan med sikkerhet si at er det noe Kunnskapsdepartementet _ikke_ er opptatt av så er det Standardisering og kvalitet.
Det eneste området utdanningsmyndighetene (UDIR/KD) har noe om kvalitet er innen yrkesfagene.
Hvis dere da ikke har en egen forståelse av hva som menes med standardisering og kvalitet?

Når det gjelder den sammenligning som ble gjort i utviklingen av leseferdighetsnivåene i de enkelte landene, kan det hende det også er en forskjell i hvordan arbeidet med læreplaner er organisert. I Norge er det slik at de forskjellige kompetansemålene i et fag bestemmes politisk og byråkratisk. Hvor forslag fra fagmiljøene til mål og kompetanser for de forskjellige aldersgruppene overprøves og overstyres av byråkrater og politikere. Det er et stort behov for en opprydding i hvordan læreplaner utvikles, skal vi få hevet nivået på skolene i Norge, må det komme et tydeligere skille mellom rollen til politikerne, byråkratiet og fagmiljøene. Kanskje dette kan være en av mange årsaksforklaringer for hvorfor vi gjør det litt dårligere (og bedre) enn land vi ønsker å sammenligne oss med.
Når jeg snakker med lærere og skoleledere i Norge får jeg også inntrykk av at det er en utfordring at læreres tid er styrt og avtalt ned på timer, slik at skoleledere ikke har mulighet til å etablere fleksible løsninger for bedre undervisning.
Det er et behov for å gi lærere muligheten til å bli lærere igjen, gi lærerne autoriteten tilbake. Vi må bli klarere på at det er en sammenheng mellom plikter og rettigheter, du har rett på utdanning, men da plikter du også å…

Et område som også trenger politikk er bruken av IKT i skole og utdanning. Det er viktig at dere som sentrale politikere har en plan (politikk) for hvilken rolle IKT skal spille i vårt utdanningssystem i fremtiden. Det foregår nå en kjempeutvikling på disse områdene, og det vil være særdeles uheldig om bruk av IKT i skolen overlates helt fritt til leverandører av EdTech løsninger.
Det er _kjempeviktig_ at dere som politikere har kunnskap om hvilken rolle bruk av IKT kan ha, og at dere utvikler en politikk som setter føringen..

F.eks. pågår det nå masse arbeide rundt Learning Analytics, hvor det også utvikles masse standarder for hvordan systemer skal kunne rapporterer inn data og for hvordan personvern skal ivaretas, slik at vi unngår en InBloom[1] skandale i Norge/Europa.
Allerede nå tilbyr Gyldendal en løsning innen matematikk hvor det analyseres hvordan du gjør det på en del oppgaver og basert på dine resultater får du oppgaver som møter ditt mestringsnivå og utvikling. Det som er problematisk her er at alle data sendes til USA for analyse og beregning av hvilken oppgave og progresjon den enkelte elev skal ha. Uten en politikk og en strategi på dette området vil det være fritt frem for leverandørene å kanskje bruke denne informasjonen på andre områder.
Fordelen med Learning Analytics løsninger er at det kan tilbys et «dashboard» hvor læreren kan følge utviklingen til hver enkelt elev, hva de gjør og hvordan de ligger ann i forhold til sin utvikling, eller i forhold til de oppgaver de er blitt tildelt.
Uten en standardisering på dette området, vil arbeidsdagen for lærerne om noen år bli helt umulig. Riktig bruk av teknologi kan gi lærerne bedre verktøy for å følge opp individene, tilpasse opplæringen til den enkelte, og sikre at alle er bedre rustet til å møte en fremtid i endring[2].

Det må være et politisk mål at det blir fri og åpen konkurranse om å levere innhold og læringsressurser til skole og utdanning.
Det må være et politisk mål at lærere og elever kan bruke de plattformer de måtte ønske (IOS, Android, Microsoft, ++).
Det må være et politisk mål at informasjon om hva elever gjør i skolesammenheng _ikke_ blir en handelsvare på samme måte som din bruk av Google, Facebook, Android, IoS nettaviser mm er.

Jeg har også inngående kjennskap til hvilken satsning som foregår i Kina, Sør-Korea, Japan og mange andre land i forhold til bruk av teknologi i utdanning. Hvis vi i Norge ikke gjør et utdanningsløft nå, vil vi om noen år ikke være i stand til å forsvare kostnadene på de produktene vi eksporterer gjennom kompetansen som ligger i produktene, vi vil oppleve at andre land leverer produkter med høyere kompetanse (større merverdi) og vi vil ende opp som en råvare produsent og turistdestinasjon hvor vår levestandard og lønnsnivå bestemmes av de landene som leverer produkter med høyere innebygget kunnskap enn hva vi gjør.

Det er behov for en satsning på mange områder, behovet for en tydelig IKT politikk er opplagt 🙂

Jeg deler gjerne erfaringer og betraktninger om dette, hvis det skulle være ønskelig.
Mine 2 cent.

Mvh
Erlend Øverby
[1] http://blogs.edweek.org/edweek/DigitalEducation/2014/04/inbloom_to_shut_down_amid_growing_data_privacy_concerns.html
[2] https://www.youtube.com/watch?v=QpEFjWbXog0

Spør politikerne om skole

I Fredrikstad Blad 31.August 2015 http://www.f-b.no/debatt/valg-2015/skoler/spor-politikerne-om-skole/o/5-59-223936 som innspill til skolepolitisk debatt før kommunevalget 2015.

Hvis kommunen og politikerne forventer at Fredrikstadskolen skal være gjennomsnittlig og lager planer for å bli det, vil vi mest sannsynlig få en gjennomsnittlig skole, skriver Erlend Øverby og Eva-Lotta Sandberg før møtet med politikerne.

Hvilke ambisjoner har våre politikere for skolen i Fredrikstad. Hvis vi ser på de dokumentene som styrer utviklingen av skolen frem til 2023 i kommunedelplan oppvekst for 2012-2023 som ble vedtatt av bystyret 18.10.2012 (Saksnr. 11/4787 – 19) får vi en god oversikt over ambisjonsnivået til politikerne. Vi Kommunalt Foreldreutvalg (KFU) har invitert representanter fra hvert politisk parti til Fredrikstad for å spørre dem om hvilke ambisjoner og planer de har for Fredrikstad-skolen, og om det vil ha noen påvirkning på de vedtatte planene frem til 2023?

Vi lurer blant annet på om ambisjonene for Fredrikstad-skolen er for lave.

Hvis vi som foreldre ønsker at Fredrikstad-skolen skal bli enda bedre på å forbedre våre barn på fremtiden, må vi som foreldre bli flinkere til å sette tydelige krav til hvilke forventninger vi har til kommunen og de politikere som sitter i ledende posisjoner. Vi i KFU syns det er beklagelig at ingen av innspillene fra KFU til kommundelplan oppvekst ble tatt til følge.

Siden det nå er kommunevalg er det viktig at vi foreldre har klare og tydelige forventninger til politikerne som ønsker vår. Som foreldre har vi nå muligheten til å komme med et klart og tydelig signal til politikerne om hvilken skole vi ønsker for våre barn.

Er vi fornøyd med en skole som er tilstrekkelig, eller ønsker vi en skole som er en av Norges beste? Ønsker vi «god offentlig fellesskole der alle skal kunne utvikle sine evner på en best mulig måte», eller «større fokus på helhetstankegang og økologiske prinsipper i skolen». Ønsker vi at våre barn skal være «rustet til å møte samfunnet slik at de kan få styrke til å stå opp mot urett, rasisme og diskriminering, og forsvare egne og andres rettigheter», eller er vi fornøyd med «at barn og unge blir sett, hørt, respektert og får møte voksne som bryr seg»?

Som foreldre er det vår plikt å sette krav til kommunen, vi skal ha klare forventninger til skolen og til de lærerne som har ansvaret for å utdanne våre barn. Hvis ikke vi som foreldre er tydelige på våre forventninger til skolen, hvem skal da ha forventninger? Hvordan kan vi som foreldre samarbeide tettere med skolen og lærerne slik at våre barn er best mulig forberedt til å møte et arbeidsliv som blir mer kompleks og som er i stadig endring?

Som foreldre må vi være tydelig på at skole er viktig, og at utviklingen av skole er noe vi følger med på.

Hvilke ressurser og rammer har politikerne for å gjøre Fredrikstad skolen bedre? Hvilke tiltak og grep kan gjøres for å skape enda bedre miljø for læring?

Alle politiske partier har ambisjoner på skolens vegne som: «Mer kunnskap i skolen», «Skape en av Norges beste skoler» osv.

Alle ambisjoner og forventninger til tjenester som tilbys i Fredrikstad starter med politikerne, derfor har vi i KFU invitert ledende politikere i Fredrikstad til skolepolitisk debatt. Vi vil stille konkrete spørsmål til enkeltpunkter i programmene, vi vil også stille mer prinsipielle spørsmål om skolepolitikk og skoleutvikling.

Hvis kommunen og politikerne forventer at Fredrikstad-skolen skal være gjennomsnittlig og lager planer for å bli gjennomsnittlig vil vi mest sannsynlig få en gjennomsnittlig skole, hvis kommunen og politikerne har høyere ambisjoner kan det tenkes at de som er i skolen yter litt ekstra, og at vi får en enda bedre skole. Det er sjelden vi får mer enn vi forventer?

Hvis vi har klare forventninger til skolen, til lærerne og de som arbeider med våre barn, vil alle prøve å nå forventningene og ambisjonene som er tydelig kommunisert.

Ville vi fått en enda bedre skole i Fredrikstad om kommunen hadde hatt tydligere forventninger og krav til skolen og de som arbeider med våre barn? Ville rektorer og lærere gjort en enda bedre jobb om politikerne og kommunens ledelse hadde hatt klare forventninger om at skolen i Fredrikstad skal bli blant de beste?

Vi oppfordrer alle foreldre som er opptatt av skolen om å komme til Litteraturhuset i kveld. Det blir mulig å stille spørsmål fra salen.

Varslersaken: Ansvarsfraskrivelse i innleggene til ordfører og rådmann er skuffende

I Fredrikstad Blad 8.September 2016 http://www.f-b.no/debatt/varslinger/fredrikstad-kommune/varslersaken-ansvarsfraskrivelse-i-innleggene-til-ordforer-og-radmann-er-skuffende/o/5-59-534977

Dersom ordfører og rådmann hadde valgt å håndtere varslersaken med åpenhet og transparens, ville det styrket vår tillit, skriver Erlend Øverby.

Nå kan en bare spørre seg hvorfor kommunens høyeste nivå velger hemmeligholdelse framfor åpenhet og klarhet, spør Erlend Øverby med adresse til ordfører Jon-Ivar Nygård og rådmann Ole-Petter Finess (bildet). (Foto: Trond Thorvaldsen)

Etter å ha lest innleggene fra våre ledere i kommunen: rådmann, ordfører og politiske ledere, opplever jeg liten vilje til å etablere gode holdninger for varsling.

Gode holdninger for varsling og håndtering av varslinger skapes av rådmann og ordfører, disse må gå foran som gode eksempler og gjennom egne handlinger være rollemodeller for andre i kommunen. Ledelsen må aktivt bidra til å klargjøre forventningene hos ansatte og andre aktører.

Ansvarsfraskrivelse i innleggene til ordfører og rådmann er skuffende. De kunne valgt å gjøre noe med varslingsrutinene lenge før denne saken ble adressert av mediene. Dette vitner om en passivitet og liten vilje til å lede en holdningsendring i organisasjonen.

Ordfører og rådmann kunne valgt å håndtere varsler saken på en helt annen måte, de kunne valgt åpenhet og transparens. Det ville styrket vår tillit. Nå kan en bare spørre seg hvorfor kommunens høyeste nivå velger hemmeligholdelse framfor åpenhet og klarhet. Hvorfor er ikke åpenhet førstevalget?

Kommunen kunne valgt å hedre varslerne, gi varslere handlingsrom og sikkerhet, og ikke bare bedt om unnskyldning i etterkant. Ved å hedre varslerne hadde de sendt en klar holdning til de andre ansatte i kommunen om at de ønsker varsling velkommen. Ikke at varsling er noe som skal skjules, utredes, behandles av advokater og først når kommunen er trengt opp i et hjørne får varslerne en oppreisning.

Fremfor penger på eksterne advokater kunne kommunen brukt pengene på å etablere et system i kommunen som sikrer åpenhet og varslingsrutiner som gir rom for handling for alle parter, som faktisk bidrar til at alle kan lære av feil. Det må etableres en kultur hvor feil er akseptert, hvor det læres av feilene slik at kommunen kontinuerlig utvikler bedre tjenester og tilbud.

Kommunen må bli en lærende organisasjon. Hvis kommunen skal bli bedre på å yte tjenester til oss innbyggere må feil avdekkes, og det må etableres systemer som gjør at en lærer av feilene.

Hvordan skal kommunen bli bedre hvis varsling på mangler og feil oversees og stillties av ledere? Det er en trist utvikling hvis beskjeder om læringsmuligheter og mangler imøtekommes med juridiske betraktning. Ledelsen burde hatt en større tillit til sine ansattes fagkunnskap og observasjoner, slik at denne kunnskapen kan bidra til en bedring og utvikling av kommunens tjenester?

Spørsmålet vi bør stille, er hvilke holdninger og verdier som blir kommunisert av ledelsen i kommunen, og har disse ført til utfordringene vi har sett i varslersaken?

Varslerne må bli de nye heltene

I Fredrikstad Blad 9.August 2016 http://www.f-b.no/debatt/varslinger/fredrikstad-kommune/varslerne-ma-bli-de-nye-heltene/o/5-59-518591

I dette sterke forsvaret for varslerne skriver Erlend Øverby at en kommunal ansatt ikke skal være lojal overfor sin avdeling, men overfor oss innbyggere og skattebetalere.

Det kreves mer enn en høring og en diskusjon i bystyret for å gjøre noe med de grunnleggende holdningene og verdiene til lederne i kommunen, skriver Erlend Øverby.

Etter de siste ukers medieoppslagom hvordan Fredrikstad kommune behandler sine varslere og kommunens behov for å bruke over 200 timer på å vurdere om dokumenter kan offentliggjøres eller ikke, lurer jeg på hvor lojaliteten til de ansatte i kommunen er? (Jeg antar at kommunen ikke betaler mer enn 2.000kroenr per time for juridiske råd.)

Dette reiser prinsipielle spørsmål om hvordan kommunen disponerer og bruker våre skattepenger til innbyggernes beste.

Spørsmålet som må stilles er hvem skal de komunalt ansatte være lojale ovenfor? Hvor skal de kommunalt ansatte ha sin lojalitet?

Skal en ansatt være lojal ovenfor sin avdeling i linjen?

Nei – ansatte i kommunen skal være lojale ovenfor oss som innbyggere og skattebetalere. Vi overlater et stort ansvar i forvaltningen av det offentliges midler til de ansatte i kommunen, og da må vi forvente og forlange at våre skattepenger brukes riktig, og ikke sløses bort. Kommunen må hver dag vise seg denne tilliten verdig.

Som skattebetaler kan vi ikke aksepterer at våre skattepenger brukes feil, brukes i strid med gjeldende lover og regler eller bidrar til korrupsjon.

Vi som skattebetalere må forvente at de som arbeider nærmest bruken av våre skattepenger – de ansatte kommunen – har en lojalitet ovenfor oss som skattebetalere, og varsler og sier i fra når de er i tvil om at skattepengene brukes riktig eller optimalt. Ansatte i kommunen har en plikt til å si ifra hvis våre skattepenger sløses bort, eller hvis bruken av skattepengene ikke gir den gevinst og resultat som det var meningen at de skulle gi.

Vårt samfunn går feil vei, hvis de som forvalter våre skattepenger dekker over feil bruk, dekker over ulovligheter for å forsvare det system som forventer vår tillitt.

Ansatte i kommunen må være lojale ovenfor meg som skattebetaler, de har en plikt til å varsle om ulovligheter og feil bruk av skattepengene. Hvis ansatte i kommunen ikke er lojale ovenfor meg som skattebetaler, hvem skal de da være lojale ovenfor?

Derfor er det viktig at det etableres en kultur, hvor det forventes at alle ansatte i kommunen varsler om brudd på lover og regler, hvor de varsler om feil bruk av skattepengene, hvor det varsles hvis skattepengene kunne blitt brukt bedre.

Det kreves mer enn en høring og en diskusjon i bystyret for å gjøre noe med de grunnleggende holdningene og verdiene til lederne i kommunen.

Uten varslere kan vi ikke få avdekket misbruk av skattepengene, og vi må misbruk må avdekkes og alle ansatte i kommunen har en plikt til å sørge for at det skjer!

Her har kommunen en viktig jobb å gjøre.

Varslerne er de nye heltene!

Politikerne må ta ansvar for bedre forvaltning av kommunens ressurser

I Fredrikstad Blad 11.September 2015 http://www.f-b.no/debatt/valg-2015/skatt/politikerne-ma-ta-ansvar-for-bedre-forvaltning-av-kommunens-ressurser/o/5-59-232957

Høyre er partiet som vil arbeide for bedre tjenester og en god forvaltning av kommunens verdier, skriver Erlend Øverby.

Bystyrekandidat Fredrikstad Høyre

 

Som politikere har vi et spesielt ansvar i å forvalte skattepengene på en så god måte som mulig, slik at vi kan sikre at kommunens innbyggere får de tjenester de har krav på. Som politikere har vi et ansvar i å sikre at de ressurser kommunen har til rådighet brukes slik at tjenestetilbudet blir så godt som mulig.

For å gjøre oss mer attraktive enn andre kommuner i forhold til nyetableringer og tilflytting må vi kontinuerlig arbeide for at de tjenester Fredrikstad tilbyr er mer attraktive og bedre enn andre kommuner. Innbyggere og næringsliv flytter dit tilbudet er best, dette gjelder skole, boliger, fritidstilbud og miljø for næringsetablering.

Riktig bruk av skattepengene må være det viktigste arbeidet for alle politikere. Vi må hele tiden søke løsninger som gir best mulig og flest mulig tjenester for de pengene vi har. Hvis vi ikke arbeider for å få best mulig tjenester for de skattepengene kommunen har, gjør vi ikke jobben vår. Vi må tilstrebe å hele tiden sikre at tjenestene kommunen tilbyr blir mer effektiv, får høyere kvalitet, vi må tilby bedre tjenester for innbyggerne og gjør kommunen mer attraktiv.

Ingen politiske partier i Norge ønsker å bygge ned velferdsstaten, men strategien for hvordan sikre velferden i fremtiden er litt forskjellig.

Det er to utfordringer kommunen har:

1) Hvordan få kunnskap om at de tjenester som tilbys er de beste, hvordan måle og sammenligne de tjenester som tilbys, slik at disse blir så gode som mulig.

2) Hvordan sikre inntekter til eksisterende og nye tjenester?

Svaret på disse er litt forskjellig mellom høyre og venstre siden i politikken. Venstresiden mener at kommunen og staten gir de beste tjenestene, uten diskusjon, og uten ønske om å sammenligne disse med andre. Venstresiden har en ide om at de vet best, og at ingen kan gjøre det bedre enn de – de er så sikre at de ikke engang ønsker å få det bekreftet.

Siden venstresiden tror de har de beste tjenestene har de heller ikke noe behov for å forbedre og videreutvikle dagens tjenester – hvorfor skal de det når de kommunale tjenestene allerede er de beste?

Høyresiden er for etablering av  private skoler, sykehjem fordi dette er den eneste måten vi kan sikre at de tjenester kommunen tilbyr er så gode som mulig, og at vi bruker skattepengene på en god måte. Private skoler og sykehjem gir oss som politikere en mulighet til å sammenligne tjenestene, og sikre at vi gjør mer av det som er bra og mindre av det som ikke er bra.

Uten en slik sammenligning vil vi ikke få bedre tjenester, uten en slik sammenligning gjør vi ikke jobben vår som politikere, uten muligheten til å sammenligne får vi ikke bedre kommunale tjenester. Hvis vi ikke ønsker å sammenligne kvaliteten på kommunale tjenester med kvaliteten på tjenester tilbudt av private, gjør vi ikke vårt beste for å forvalte innbyggernes skattepenger på en god måte.

For å sikre inntektene til kommunen må vi arbeide for at flere betaler skatt. Vi må arbeide for at flere er i arbeid, vi må arbeide for at flere bedrifter etableres og sikrer nye arbeidsplasser. Vi må gjøre vårt beste for at alle får mulighet til å bidra til fellesskapet, uansett hvilket område det er innenfor. Venstresiden mener at det ikke er ønskelig med nye bedrifter og arbeidsplasser innen noen områder som for eksempel skole, helse, pleie og omsorg. Høyresiden mener at bedriftsetableringer er bra uansett innenfor hvilket område, da dette gir nye inntekter og nye muligheter.

Stem på det partiet som vil arbeide for bedre tjenester og en god forvaltning av kommunens verdier, stem Høyre.

ITLET – Culture, Language and Individual Needs

PUBLISHED: May 7th, 2009

At its Wellington NZ March 2009 meetings, ISO/IEC JTC1/SC36/WG7 agreed to this new title and the following scope:

IT-related standardisation in support of diverse cultures, languages and individual needs in the field of learning, education and training, and its supporting technologies.

And Terms of Reference:

The responsibility of ISO/IEC JTC1/SC36/WG7 is to develop standards ensuring that relevant features and processes of Information Technology for Learning, Education and Training are adaptable to the requirements of individual users. SC36/WG7 standards support the principles and the objectives of the 2006 “UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities” and follow the principles of “Inclusive Design”.(1)

WG7 also serves as a resource, consultant, and reviewer of relevant activities facilitating a harmonised approach to accessibility within the scope of SC36.

Information technology that adapts to the needs of individual users enhances their learning experiences. Such adaptation may be based on culture, language and/or individual needs.
This adaptability also benefits ITLET developers as it supports ease of internationalisation, localisation, updating and customisation for a variety of purposes.

with the following specification of “Inclusive Design”

(1) Inclusive Design refers to the design of ITLET resources and tools that support the full range of user needs, including needs associated with culture, language, learning approach, age and disability. Inclusive design is a derivative of universal design that achieves the goals of universal design (as referenced in the UN Convention on the Rights of People with Disabilities) by harnessing the adaptability of digital systems and content to optimize the design for each individual user.

Why does the new title of WG7 better reflect the types of standards we develop?

The former title “culture, language, human functioning activities” incorrectly represented the focus of the working group by placing emphasis on the restrictive concept of “human functioning” instead of on accessibility and “Access for All” and individual needs. WG7 members felt that the title “Culture, language and individual needs” better reflects the focus and underpinning of the area of standards that are developed in the working group as part of the ISO/IEC JTC1 SC36 committee.

The work of this Working Group, i.e., WG7, is focused on two multipart projects, namely ISO/IEC 24751 and a new project proposal on »Human Interface Equivalencies in e-Learning applications».
With regards to ISO/IEC 24751 whose title is Information technology – Individualized adaptability and accessibility in e-learning, education and training, there are currently three published Parts; namely:

  • Part-1: Framework and reference model  (Freely available at ISO)
  • Part-2: “Access for all” personal needs and preferences for digital delivery
  • Part-3: “Access for all” digital resource description

Since April, 2007, there have also been four additional Parts under development within this multipart standard. However, as progress on their development has been very slow, WG7 decided at its March, 2009 meeting in Wellington, NZ to request that these Parts be withdrawn. It was felt that those working on these parts needed more time to understand and integrate all the perspectives into viable standards projects. The following Parts are thus withdrawn.

  • Part-4: Personal needs and preferences for non-digital adptations of digital resources
  • Part-5: Identification and description of non-digital adaptations of digital resources
  • Part-6: “Access for all” digital resource description
  • Part 7: Description of events and places

WG7 has also started work on two new Parts in ISO/IEC 24751; namely:

  • Part-9: ITLET – Access for All personal user interface preferences
  • Part-10: ITLET – Access for All user interface characteristics.

These new parts are based on work and tools developed in the Fluid project. The goal of these new parts is to provide for a user interface experience that adapts to a person’s preferences on how parts of the user preferences should behave. This work is also linked to the W3C/WAI/ARIA project Working Draft (WD) versions of these new Parts are expected to be available for discussion at the next meeting in September 2009.

WG7 has also invited all member countries of SC36 to provide proposals for new additional parts to the ISO/IEC 24751 series of standards.

With regards to the second multipart project, i.e., «HiE’s in e-Learning Applications» this is the former Part 8 of ISO/IEC 24751 which was titled: “Access for all – language accessibility and human interface equivalencies (HIEs) in e-learning applications”. Because of its wider applicability than the existing ISO/IEC 24751 it has been re-issued as a new multipart project proposal with the title of “ITLET – Language Accessibility and Human Interface Equivalencies (HIEs) in e-Learning applications: Principles, Rules and Metadata Elements“. A working draft (WD) version of this standard is expected to be discussed at our next meeting in Umeå/Sweden, September, 2009.

Within learning, education and training, the ability to have access to information is important. It is also essential that the information be communicated to the user in such a way that it is comprehensible and can be used based on the learners’ capabilities, prerequisites, cultural context, and preferences.

In the 24751 Parts there are matching pairs, i.e., one part for identifying the preferences of a user, and the other for matching and describing the resources which corrrespond to the user preferences. This pairing of standard parts allows for personal preferences to be used to turn on or off different accessibility features in the computer, such as sticky keys, mouse cursor speed, contrast etc. However, one of the more interesting features of the personal preferences component is the “Adaptation” of content to match a individual’s personal preference. Some possible adaptations include:

  • audio representation
  • visual representation
  • text representation
  • caption

If a learning resource contains a picture, one person’s preference could be to have a “text preference” of all visual elements, to be able to understand and comprehend the meaning (semantics) of the picture. The textual adaptation of the picture should describe the picture in such detail that the same understanding and the expected value of the picture is understood in both representations. The same goes for images, audio, movies and other formats that have a graphical representations. Other adaptions could be that movies have captioning etc. to meet the individual needs of the learner.

If a picture has a textual representation, this textual representation is then an adaption of the picture.

Both personal needs and preferences and the digital resource descriptions are expressed as metadata. This has the advantage that «just in time accessibility» is easily achievable. For example, if a student is collaborating with a peer student whose individual need is for a textual representation of a picture, she could – while collaborating – provide a textual representation of the picture, describe this as an adaption of the picture and the textual representation of the picture is made available to everyone that is using the same resource, i.e. I have made the resource accessible just in time for my peer student, and for everyone else.

About WG7 new project proposal on «Human Interface Equivalences (HIEs)»

When we are providing alternative representations of the actual contents of a resource it is important that the alternative representations provide the same meaning as the content of the original resource. This is of importance when the alternative representation of the semantic content is in another language or a description of a picture/diagram/illustration.

Based on the expected actions from the understanding of the resource, the accuracy of the contents must be of a given quality. The consequence of misinterpreting information is different if you are taking an exam versus reading a comic strip.

The new work item proposal on “Language Accessibility and Human Interface Equivalencies (HIEs) in e-Learning applications” is addressing the need for semantic equivalent information, and this is different from a mere translation of a resource.

The need for different levels of semantic accuracy depends on the task that is expected to be based on the information in the resource. These are different if the resource is intended for:

  • Information
  • Decision making
  • Commitment

If the resource is used as the basis for commitment, it is important that this is understood by the user, whatever representation the resource has. And the level of semantic accuracy should be such that the same meaning and understanding are ensured. This one of the key requirements of the recently adopted  “UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities”. This standards project will support and comply fully with the requirements of this UN Convention.

Since we are living in a global environment and most societies are multi-cultural we must also provide information in a cultural context to ensure that we have an equivalent semantic understanding of the information, and that the citizens could make a decision based on the information received from any public entity.